Klokken er 07:16 og vi har akkuratt fortært en yoghurt og et par skiver. Natten over fjellet har variert mellom kald, varm, koselig, grusom og morsom. Det første som møtte oss, etter å ha tatt de obligatiske start-sidesparkene, var en mengde rare folk. Virkelig, de rareste folkene på toget var stuet sammen i vår vog. Vi hadde narkismannen (går det ann å snakke s..a..k..t..e..r..e), den gamle mannen som likte å sove med teppet over hodet, den unge jenten med det beste sovehjertet (det er fult mulig å sove i alle mulige vinkler), den storsnorkende mannen (“jeg liker å underholde hele vognen”) og en mengde litt smånervøse turister.
Kristine var litt nervøs først, men det gikk raskt over. Kjetil sovnet selvsagt raskt – denne gangen uten å snorke. Eller ble han bare overdøvet at den storsnorkende mannen? Vi vet ikke.
Uansett, vi er trygt fremme på Oslo S. 
