• Det aller viktigste først; drikk masse! Vann er bra, men Perrier, Farris eller annet er gode alternativ. Blir man kvalm eller uttørket er Cola en sikker vinner.
• Spis nok, og prøv å spise vanlige måltider selv om du ikke er sulten. Ofte er man mer sulten enn man merker.
• Ta med våtservietter og Kleenex. Det er ikke alltid man får vasket hendene, eller har et sted å legge maten når man skal spise.
• Reiser du i Euro-land er det lurt å ta ut en del penger om gangen (100€ f.eks.). Det er både billigere og lettere, ettersom alt på tog må betales kontant. Store lapper kan riktignok by på problemer.
• Pass godt på pass og penger.
• Hvil når du har tid, man vet aldri når det blir tid neste gang. Ikke lur deg selv; du kommer til å bli sliten.
• Prøv å snakk språket i landet hvor du er. Om ikke annet er det viktig å kunne uttrykke minimal høflighet.
• Reis med gode sekker; kofferter og bager er døden for rygg og armer.
• Reiser du med dyre ting, f.eks. laptop eller kamera, pass på å velge steder for å ta dem frem med omhu. Du vil ikke at noen skal stjele dine verdifulle eiendeler mens du sover.

To-etasjers TGV

Gare du Lyon

Fra TGVen og Gare du Lyon bar det videre inn i en taxi og til Gare du Nord. Paris er full av togstasjoner, Gare du Lyon nok den største, som alle er bevoktet av politi og heftig bevæpnet militære. Ingen av dem er folk du har lyst til å kødde med, og det å spørre politiet om hvor taxiene er (jada, hva gjør man ikke når man er totalforvirret) har aldri før vært mer skummelt. Politimennene fortrakk ikke en mine, og en av dem svarte bare kort “non” på spørmålet om han snakket engelsk. Vi kom oss uansett til Gare du Nord, og vi fikk også kjøpt inn litt mat til nattoget. Kjetil satte til livs en 30 cm lang sandwitch fra SubWay. Jeg trodde aldri han skulle orke alt.

Nattoget, som bestod av to deler, en del som skulle til Berlin og en del som skulle til Hamburg (som vi), var fra DB og hadde bra standard! Vognkonduktøren vår, Dieter, var bare kjempesnill, til og med da vi skulle ommøblere den ene sengen til sofa og feilet grovt. Vi klarte ikke å få den til å bli sofa eller tilbake til å bli seng, og konkluderte raskt med at det hadde vært litt tabbe å prøve på ommøbleringen. Dieter kom oss til unsetning og laget sofa til oss. Han tok også imot bestilling på hva vi ville ha til frokosten, og neste morgen dukket han opp med frokost og sterk mørk te.

Frokost på DB-nattoget

Fra Hamburg bar det videre med lokaltoget til Kiel (tar litt over en time), som tilfeldigvis var på perrongen rett ved siden av nattoget. Tidlig om morningen kom vi altså til Kiel og Kristine satte til livs McDonalds som frokost (ingen hamburger så klart!). Desverre ble ikke resten av reisen særlig oppløftende, ettersom Kristine fikk en telefon om et dødsfall i familien. Båten vi reiste med hjem, Kronprins Harald, var foresten en drittbåt i forhold til Color Fantasy (men båten selges senere i år heldigvis), og anbefales bare om man liker høy danskebåtfaktor.

Kristine er klar for hjemreise, Kronprins Harald i bakgrunnen

Konklusjonen av ferien er følgende: Virkelig en opplevelse. Både reisen og oppholdet i Frankrike var fantastisk. Vi har møtt mange kjempehyggelige mennekser, og så klart en bråte med frekke tyskere og franskmenn. InterRail byr på masse reising og opplevelser, men ikke lur deg selv; det er ikke spesielt billig og man blir veldig sliten. Nå, tre dager etter at vi kom hjem, er min første dag uten gynging fra tog og båt.

Fortsatt god sommer i regnet!

Etter aa ha faatt av oss det vaerste veistovet inntar vi “Observation lounge”; saa hoyt og langt fram i baaten som vi kommer. Her er det stille og fredelig. Topp service, og en fabelaktig utsikt paa ferden ut Oslofjorden. Havet er blikkstille og ikke en bolgetopp er aa se. Dette er absolutt stedet for oss, og vi lar oss drive avsted i vaare boker.

Til middag har vi reservert bord paa resturangen med panoramautsikt helt i akterenden av skipet. Maten her er helt utrolig bra, og vaar servitor, en eldre herre; vi kaller ham bare Sigbjorn Gjorde sitt til at vaar romantiske bursdagsmiddag ble meget hyggelig. Desverre var det rimelig kjolig i lokalet,slik at vi endte med aa flytte til et annet bord for desserten (for _det_ skal man ha paa ferie!) Damen som var vaar servitor her skal jeg ikke si saa mye om. annet enn; strykkarakter paa alle punkt.

Halv ti neste dag ankommer vi Kiel etter en solid frokost; og nok en gang viser brorparten av passasjerene sin ulidelige trang til a MAATTE vaere forst av skuten. Color Fantasy var en utrolig flott skute, og vi vil gjerne tilbake hit.

Vi har allerede vaert i Francen ganske lenge, og livet her er veldig behagelig. Det er ca 30 grader hver dag, straalende sol, god mat og godt selskap. Turen ned hit var noe hard, og da vi ankom Paris etter aa ha reist med tog en hel dag, var jeg nede i min morke kjeller, saa sliten var jeg. Heldigvis har vi et par dager til her nede, for vi setter nesen nordover igjen.

Aa reise med tog i Europa kan absolutt anbefales, og det er den desidert beste maaten aa se kontinentet paa. Joda, man kan da se en del med fly, men ikke selve landet. Toget fra Kiel til Hamburg gikk paa ca en time. Vi hadde en del venting i Hamburg, men det gjorde ingen ting. Det var straalende sol, saa vi fant perrongen vaar og spiste lunsj. Etter en del mer venting enn vi hadde haapet paa (toget var altsaa forsinket en halv time) kom vi oss endelig ombord paa Koln-toget. Problemet var bare at vi hadde 25 minutter i Koln, og med en forsinkelse paa en halv time laa vi plutselig litt daarlig ann mht neste tog. Etter aa ha forklart situasjonen for togpersonalet (aa kommunisere uten aa egentlig kunne spraaket de snakker i ett lang gaar overraskende bra) ble vi fortalt at de skule prove aa kjore inn litt tid, pluss forsoke aa holde det neste toget. Eter litt stress, masse prating med de andre i kupeen, fikk vi med oss at vi ikke var saa forsinket da vi ko frem, og at vi maatte lope til neste perrong. Vi rakk med andre ord det toget og, og kom oss til Paris. TGVen til Nice var bare en kosetur (selv om vi der ogsa selvsagt endte op med aa ha litt daarlig tid), og det var vidunderlig aa mote min far paa togstasjonen i Nice.

Fortsatt god sommer folkens!

Kristine var litt nervøs først, men det gikk raskt over. Kjetil sovnet selvsagt raskt – denne gangen uten å snorke. Eller ble han bare overdøvet at den storsnorkende mannen? Vi vet ikke.

Uansett, vi er trygt fremme på Oslo S.

Kristine har allerede litt vondt i ryggen.. hehe, og turen har enda ikke begynt!

Kjetil sin sekk er så gigantisk at vi noen ganger lurer på hvor Kjetil er. Men han er her. Og han er klar for tur!

God sommer folkens, nå er vi snart ekte backpackere. Snakkes på andre siden av fjellet.

Men det skal vel være sånn når to rotehoder skal reise på ferie, eller hva?

Ting jeg tror det er viktig å huske;

Alt annet kan vi ordne underveis, likevel aner jeg at sekken blir full nok uansett.